Økonomisk krise og paradigmeskifte

Opprinnelig publisert på Mises.org 6.januar 2009

Nyklassiske økonomer forklarer som regel deres motstand til den Østerrikske skolen ved å hevde at, selvom deres teorier kan virke logiske og være konstruert på korrekt vis, så kan de ikke forutsi framtiden; derfor, ifølge det positivistiske synet, må de ekskluderes som ”uvitenskapelige”.

Den nåværende globale finansielle krisen, beskrevet på en utilfredsstillende måte som en ”subprime krise”, har vist, at nyklassiske teorier ikke bare er deskriptivt falske , men også er helt uegnede til å forutsi hendelser. I kontrast til dette, så er den Østerrikske skolens teorier, som jeg straks vil vise, ikke bare realistiske men har også en meget god evne til å forutsi[1].

Den nåværende krisen passer perfekt med hvordan Østerrikske økonomer har forklart disse hendelsene siden begynnelsen av 1900-tallet. Dette kan enkelt demonstreres ved referanse til hva som kan kalles den ”ortodokse versjonen” av den Østerrikske konjunktursyklusteorien, som Professor Jesus Huerta de Soto har forklart i hans bok Money, Bank Credit and Economic Cycles.

Jeg er ikke enig med ethvert punkt forklart i den boken, men for å unngå anklager om å omgjøre teorien i etterkant, vil jeg presentere den uten revisjon eller kvalifikasjoner. Til og med med disse unntakene, er den tradisjonelle Østerrikske teorien i stand til å forklare hovedfaktaene i den nåværende krisen, og , siden den er tilgjengelig for alle profesjonelle økonomer, burde den gjort dem i stand til å forvente og forklare krisen med langt større suksess enn de har hatt. Sekvensen beskrevet av den Østerrikske konjunktursyklusteorien er som følger:

1. Bankene utgir nye lån på en massiv skala og renten faller

Etter 11. september, satte først den Amerikanske sentralbanken (FED) og deretter den Europeiske sentralbanken (ECB) et par år senere, igang en aggressiv kredittutvidelsepolitikk som førte til ekstremt lave renter i flere år. FED gikk så langt som å holde dem ved 1 % fra Juni 2003 til Juni 2004 og ECB ved 2 % i mer enn to år – fra Juni 2003 og til Desember 2005.

2. Kredittekspansjon driver feilinvesteringer i prosjekter langt fra konsum som ikke var lønnsomme før kredittekspansjon

Den nye kreditten var innskutt til både konsumenter og produsenter. Den første gruppen bestemte seg for å ta opp boliglån på en massiv skala for å kunne kjøpe boliger som, før renter ble senket, ikke var rimelig nok. Disse konsumentene ville ha bestemt seg , for eksempel, å leie deres boliger, eller muligens fortsette å spare for framtidige kjøp. Generelt bestemte produsenter seg for å utføre belånte oppkjøp av aksjer for å kunne forandre ledelsen eller redusere kapitalkostnader. Som i tilfellet med boliglånene, ville ikke disse belånte oppkjøpene ha vært lønnsomme før rentene ble senket.

3. Kapitalvarer stiger i pris

Boligpriser steg med 40 % i gjennomsnitt mellom 2002 og 2006. Eiendomspriser steg mer i disse fem årene enn de hadde på hele 80-tallet (når priser steg med 38 %). I Spania, i den samme perioden, steg prisene i gjennomsnitt med 65 %.

4. Priser stiger på aksjemarkedet

Mellom 2003 og 2006, steg Dow Jones Indeksen med 45 %, S&P 500 steg med 55 % og IBEX 35 med 125 %.

5. Kapitalstrukturen er kunstig forlenget

Mellom 2003 og 2006, ble 4 627 000 nye boliger bygd i USA. Men også, bedrifter viste en utbredt trend av belånte oppkjøp av aksjer,og forsøk på å arbitrasje mellom to forskjellige eierskapsstrukturer ved hjelp av merker som ”Inc.” og ”L.L.C.” i bedriftsnavnene. Siden kostnadene til gjeldsbetjening ble redusert, så kunne de finansiere transaksjoner med en lavere forventning til profitt. Som konsekvens steg, gjennomsnitts-forholdet mellom Gjeld/EBITDA (hvor mange år med profitt som behøves for å betale den nåværende gjelden) fra 4 i 2001 til 5,5 i 2006.

6. Store regnskapsmessige overskudd oppstår i kapitalgodesektoren

Ikke-finansielle foretak sin profitt i USA, økte med 65 % mellom 2003 og 2006, og profitten i mange konstruksjonsselskaper steg med enda mer: Meritage Homes Corporation (136 %), Cetex Corporation (131 %), Lennar Corporation (128 %) og DR Horton INC. (97 %).

7. Kapitalvaresektoren etterspør flere arbeidere

I USA, absorberte ikke byggeindustrien betydelige deler av arbeidsstyrken (fordi det var ikke den eneste sektoren hvor kreditt ekspansjon fløt inn til) og dens andel vokste fra 6,1 % til 6,7 % mellom 2001 og 2006. I Spania,  hvor kredittekspansjonen fløt inn til denne sektoren i stor skala, gikk andelen av arbeidsstyrken i byggeindustrien fra 11,1 % til 12,4 % mellom 2000 og 2005.

8. På et punkt stanser vekstraten i kredittekspansjonen. Renter stiger. Aksjemarkedet kræsjer

Fra 2004 i USA og 2005 i Eurosonen, begynte rentene å stige fra 1 % til 5,25 % i 2006 og fra 2 % til 4 % i 2007.

Innen Januar 2008, hadde Dow Jones Indeksen allerede sunket med 5 %, S&P 500 med nærmest 6,5 % og IBEX 35 med nærmet 13 %. Aksjemarkedets volatilitet hadde økt, som demonstrert med ”Svarte Mandag” (21. Januar ), når aksjepriser sank med 7 % på bare èn dag.

9. Konsumentvarer stiger raskere i pris enn lønninger, relativt sett

I USA, var inflasjonsraten i gjennomsnitt på 2,3 % mellom 2002 og 2006, mens timelønnen steg med et gjennomsnitt på 1,9 %. I Spania var forskjellen enda større. Gjennomsnittlige årlige lønninger steg med bare 2,2 % mellom 2002 og 2006 mens konsumprisindeksen (KPI) med 3,2 %.

10. Regnskapsmessige overskudd oppstår i konsumentsektoren

Regnskapsmessige overskudd hos de største engroshandlere av konsumentvarer fortsatte stige mellom 2005 og 2007 og var nærmest konstant, til tross for den økonomiske krisen.

Wal-Mart for eksempel, tjente 10 267 000 $ i Januar 2005, og 11 284 000 i Januar 2007. Costco Wholesale Corp tjente 1 063 092 $ i September 2005 og 1 082 772 $ i September 2007. Target Corporation hadde en liten nedgang fra 3 198 000 $ i 2005 til 2 787 000 $ i 2007.

11. Kapitalvare-sektoren opplever store tap og regnskapsmessige underskudd

Som allerede notert, har nærmest alle de store konstruksjonsselskapene nevnt opplevd tap siden Juni 2007: Meritage Homes Corporation ( 175 128 $), Cetex Corporation (771 792 $), Lennar Corporation (758 057 $) og DR Horton Inc. (873 900 $).

12. Arbeidere sparkes i kapitalvare-industriene

I USA, falt sysselsetting i byggeindustrien marginalt, fra 6,72 % til 6,7 %. Denne utviklingen var langt mer synlig i Spania igjennom 2007, hvor arbeidsledige i denne sektoren økte med 20 %.

13. Tap på lån stiger. Marginalt sett mindre solide banker opplever seriøse vanskeligheter. Kredittskvis.

I tidlig 2007, steg utlånstap i USA til nærmest 14 % av de såkalte subprime boliglånene. I Spania, igjennom tredje kvartal av 2007, var utlånstap på 0,63 % av alle boliglånene; selv om dette er et veldig lavt tall, så er det høyere enn noen gang i de tidligere fem årene.

Den nåværende situasjonen er nettopp slik: vi står foran en kredittskvis som oppstod på grunn av skapelsen av dårlig gjeld utstedt banksystemet og pengerikelighet tilført av sentralbankene. Resesjonen virker uunngåelig: de som har gjort feilinvesteringer vil oppleve en alvorlig kooreksjon på grunn av salg(eller innkrevninger) av eiendeler i stor skala, som blir nødvendig for å betale tilbake gjelden.

Nyklassiske økonomer, spesifikt monetarister, har brakt oss hit. Keynesiansk teori falt sammen på 1970-tallet og nå har monetarismen følgt etter. Den Østerrikske skolen er den eneste som gjenstår som ett kredibelt analyseverktøy og fornuftig økonomisk politikk.

Hvis finans- og forretningssamfunnene ikke ønsker å ofre seg selv i en evig og voksende syklus av monetært kaos, så bør de begynne å lytte til Østerrikerne; det samme bør media også. For noen mennesker er dessverre, intellektuelt bedrag og praktisk ignoranse sterkere krefter enn ærlighet og velstand.

Oversatt av Aman Mender & Stein Hansen.

Juan Ramon Rallo har en doktorgrad i økonomi fra Universitet i Valencia og en master i Østerriksk økonomi fra Universidad Rey Juan Carlos de Madrid. Han er professor ved OMMA studiesenter og ISEAD studiesenter. Han er også direktør ved Instituto Juan de Mariana.

Referanser

1. Christopher Mayer advarte oss allerede i 2003,

There is always a bubble someplace. In a world of fiat currency and fractional-reserve banking, where money is effortlessly multiplied and pyramided, the sequence of boom and bust become inevitable, like the sequence of the seasons. In this system, the government cannot prevent the expected corrections anymore than it can prevent the onset of winter. The strong housing market has all the makings of being the next bubble — in particular high leverage and unsustainable price increases.

Utover, har Bank for International Settlements (BIS), i sin rapport av Juni 2007(no.77) benyttet en Østerriksk teori (selvom den ikke nevner det) til å poengtere flere bekymringsfulle elementer i verdensøkonomien:

The problem at the moment is that the allocation of resources in all three countries has been moving resolutely in the wrong direction. In China and Japan, investment is still in large part focused on export markets.… In the United States, it is the recent massive investment in housing that has been unwelcome from an external adjustment perspective. Housing is the ultimate non-tradable, non-fungible and long-lived good.

The Wall Street Journal, gjenkjente likevel resonnementet:

Although the concluding chapter of the BIS’s latest annual report, released Sunday, never mentions the Austrian School, it is suffused with its influence. [Dokument]

 

Om Juan Ramón Rallo

Juan Ramon Rallo har en doktorgrad i økonomi fra Universitet i Valencia og en master i Østerriksk økonomi fra Universidad Rey Juan Carlos de Madrid. Han er professor ved OMMA studiesenter og ISEAD studiesenter. Han er også direktør ved Instituto Juan de Mariana.
Dette innlegget ble publisert i Artikkel og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar